Sett fra Mexico

Alle medhjelpere fikk T-skjorter!

Mexico? Hva i all verden gjør du der?

Det er mandag morgen og vi, lederne i YWAM, setter oss i en gammel skolebuss for å bygge tre små hus på 30 m2 hver til fattige mexicanske familier. Vi skal få delta i Home of Hope programmet som drives av YWAM her i Mexico. Jeg er på GLF, Global Leadership Forum, og vi er samlet for å lytte til Gud sammen for framtiden til vår misjon. Det ble en flott dag sammen med mexicanerne. De er varme mennesker, men uten særlig håp om økonomisk verdighet. Et selveid hjem med sementgulv utgjør en enorm forskjell for en familie som plutselig kan tenke framtid og utdanning for barna. Beskyttelse fra sykdommer er en annen konsekvens.

Det var et FØR og et ETTER!

Vi reiste sammen en hel måned, før turen til Mexico. De siste to ukene av november var i København og i Reykjavik. Det er en medvind i Ungdom i Oppdrag’s arbeid i Nord Europa og vi er heldige som får oppleve den. Etter to lederkonferanser sørpå klarte familien å lure Eva inn i et overraskelsesparty i anledning hennes 60 års dag i desember. Hele den nærmeste familien med barn og søsken, pluss noen hun ikke hadde sett på veldig mange år “gjemte seg” i stua til Anneline og Marte på Skøyen. Dagen etter dro tre døtre og en svigerdatter henne med til København, enda en overraskelse for Eva. Takk forresten, til alle andre som bidro med hilsener!

Leserbrev i Nordlys i dag, 18.oktober:

Siden min private blogg, på første side av avisen, har blitt misbrukt til å legge meninger i min munn jeg ikke kan stå for, har jeg bedt Nordlys redaksjon om spalteplass for dette leserinnlegget.

 

JEG TAR STERK AVSTAND fra denne tolkningen av min blogg. Jeg har aldri ment at terroraksjonen var Guds dom eller hatt ønske om å reise noen debatt om denne saken!

 

Et slikt gudsbilde er helt fremmed for meg; at en personlig Gud skulle ønske noen tilfeldige menneskers død, særlig når evangeliet forteller at Jesus tok både synden og dommen. Jeg håper dette kan bringe fred til opprørte sinn som måtte ha fått en feilaktig oppfatning etter fredagens ubehagelige og krigerske oppslag.

 

Hele saken har sin bakgrunn i en konfirmantleir arrangert av Storfjord menighet hvor ungdommer fra Ungdom i Oppdrag hjalp til under tilsyn av presten. Men denne historien blir for lang å gjenfortelle her og dreier seg om lokale forhold.

 

Vi har fått forståelse og medhold i etterkant av Nordlys redaksjon, takker for det og søker å gjenopprette vår tillit til avisen som et ansvarlig medium.

 

Jeg tror vi alle er tjent med at denne debatten nå legges død. Ingen er interessert i å drive fram et negativ fokus rundt en hendelse i vår historie som vi i ettertid var enige om skulle samle oss til større åpenhet, demokrati og samhold.

 

 

Pressisering for iStorfjord, 18.oktober

Dagens oppslag finner du ved i klikke  HER!

Nyhetsoppslaget i Nordlys, 14.oktober

Hei venner og bekjente i Storfjord og ellers i verden!

Mange har sikkert fått med seg oppslaget i Nordlys idag som har vært svært personlig belastende for meg og min familie. Samtidig tenker jeg også på alle andre i Storfjord som opplever dette som en stigmatisering og trakassering av gode relasjoner. Mange av oss kjenner oss ikke igjen, og etterhvert ikke hverandre, hvis vi ikke får en endring av denne mobbekulturen.

Dette oppslaget var foreløpig siste utslag etter en konfirmantleir i Storfjord hvor ungdom fra UiO Borgen hjalp presten med opplegget på leiren. Alle involverte var fornøyd; foreldre, ledere og konfirmanter. Da presten avtakket ungdommene offentlig på Storfjord Online begynte bråket.

Vi håper i etterkant at dette gir oss en anledning til å gjøre noe med den offentlige mobbekulturen i Storfjord som har skadet flere og gjort andre fryktsomme. Jeg vil understreke at jeg tar sterk avstand fra de overskriftene som Nordlys har lagt i min munn i dag. Det har aldri vært min oppfatning i denne saken!

Vi har satt inn en del ressurser idag for å komme situasjonen i møte, og oppnådd at Nordlys gir oss medhold på begge våre klagepunkter! Jeg har hatt en god kommunikasjon med dem og kommet til en forståelse med nyhetsredaktøren. Her i mailen kan dere se hva jeg har skrevet. Det kommer en korreksjon i Nordlys i morgen 15.oktober. Takk for all støtte vi har mottatt !

Eva har vært sørpå hele denne uken, men jeg hilser også fra henne!

Terje

——————————————————————————

SISTE:

Jeg kan i tillegg opplyse at nyhetsredaksjonen i Nordlys har bestemt seg for å trykke en pressisering i morgen 15.oktober hvor det fremgår at det ikke er dekning for overskriften som er brukt i dagens artikkel. Når vi nå har fått gjennomslag på begge punkter i vår klage til avisen vil vi nok trekke klagen til PFU.

—————————————–

Til nettredaktørene i Storfjord

I den pågåene saken som Nordlys har tatt videre fra istorfjord vil jeg gjøre dere oppmerksom på følgende, siden den berører vårt miljø ganske sterkt.

Nordlys har idag erkjent at de ikke har tatt hensyn til tilsvarsretten i VVP og gitt spalteplass til oss for å svare på kritikken fra “de anonyme kildene” i dagens avis. Dere finner mitt svar på dette også vedlagt. NRK bestemte seg dessuten for å deaktivere saken de hadde lagt på nettsidene idag etterat de hadde lest min blogg selv. Radio Norge henvendte seg til meg, men skrinla saken da de ble kjent med sammenhengen.

Jeg skriver så åpent om dette forat dere skal vite hvilke konsekvenser vår lokale mediadekning får. Jeg kommer til å gå videre på denne saken i forhold til offentlig mobbing i vårt lokale bygdemiljø. Her har vi alle et ansvar. At to mer eller mindre annonyme personer i vår bygd kan skape så store bølger ut av en konfirmantleir hvor deltakere, ledere og konfirmanter alle er fornøyde – det er virkelig et tankekors. Jeg synes vi må lære noe av dette.

Dere er fri til å benytte denne informasjonen som dere vil da jeg selv har skrevet den.

———————————————————————————-

Til: Nyhetsredaksjonen i Nordlys 14.oktober:

- Jeg ringte opp redaksjonen deres for en time siden for å gi uttrykk for at jeg er blitt sterk misbrukt av dere i dagens oppslag, og dere lovet å komme tilbake til meg. Legger ved denne uttalelsen til redaksjonen.

OVERSKRIFTENE
Jeg har aldri sagt hva dere tillegger meg i overskriftene. Jeg tar på det sterkeste avstand fra dette og har aldri hevdet at terrorangrepet var Guds dom.
I går understreket jeg nettopp dette for journalisten deres at jeg ikke stod for et slikt syn, men det har likevel blitt overskriften på saken. I bloggen skriver jeg jo at jeg mener det er “spekulativt å gå ut med noe om Guds dom i forhold til konkrete handlinger hvor mennesker lider og sørger.” Det har aldri vært min mening å gå ut med et slikt syn. Dere har tillagt meg noe som jeg ikke kan vedkjenne meg.

BRUDD PÅ TILSVARSRETTEN
Det er også et brudd på tilsvarsretten når dere går ut med  uttalelser fra anonyme kilder og som vi ikke blir konfrontert med før det går i trykken. Dette gjelder artikkelen inne i bladet om Ungdom i Oppdrag Borgen og Storfjord samfunnet.

I begge disse tilfellene mener jeg og mine rådgivere at det er begått klare brudd på Vær Varsom Plakaten. Hvis dere ikke kan imøtekomme meg på noe av dette vil jeg sende inn hele saken som klage til PFU.

Terje Konradsen

———————————————————————————-

Svar på kritikken fra anonyme kilder i Storfjord: Det er riktig at presten har fått låne lokaler på Borgen til konfirmantundervisning. Ungdommer fra Ungdom i Oppdrag har også vært benyttet som medhjelpere under prestens tilsyn. Dette har presten klarert både med prosten og med biskopen da denne var på besøk på Borgen i fjor. Dessuten vedtok menighetsrådet å legge det såkalte “ungdomsforum” til Borgens lokaler fordi Storfjord menighet ikke har noe egnet menighetslokale selv.
Å kalle Ungdom i Oppdrag en sekt er også hinsides enhver virkelighet. Det samme gjelder de andre sjikanerende beskrivelsene som “de anonyme kildene” tar i bruk. Dette får stå for deres egen regning. Nettredaktør Vidar Forså stengte bloggen på Storfjord Online på grunn av personangrep mot navngitte personer innenfor vårt miljø. Mange av våre medarbeidere kommer fra andre nasjoner og jeg frykter at slike utspill som dette kan gi næring til rassisme og fremmedfrykt i vårt lokalmiljø.
Ungdom i Oppdrag består av ungdommer og voksne fra Den Norske Kirke og de fleste frikirkesamfunn som er representert i landet. Vi står midt i et tverrkirkelig samarbeid over hele landet. Internasjonalt er vi en av de største tverrkirkelige misjonsbevegelsene innen kristenheten.

Terje Konradsen, Ungdom i Oppdrag

Hvor ble det av artikkelen om terroraksjonen?

Jeg ble for noe dager siden oppmerksom på at noen enkeltpersoner i vår kommune har benyttet seg av en intern refleksjon på min private blogg til å kaste et mistenkelighetens skjær over Ungdom i Oppdrag og et lokalt engasjement i konfirmantarbeidet i Storfjord. Da jeg forstod at artikkelen ble misbrukt ble den lagt under det private domene på min nettside. Personlig har jeg ikke deltatt hverken i konfirmantundervisningen eller i den pågående  debatten, så min refleksjon på bloggen hadde ingenting med dette å gjøre. Jeg synes derfor det er uredelig å bruke slike utenforliggende forhold til å mistenkliggjøre frivillige ungdommer som hjelper presten med konfirmantarbeidet i Storfjord.

Artikkelen var myntet på forbedere som sørget over tragedien i Oslo og som spurte seg selv hvordan vi som kristne kan respondere i denne nødsituasjonen. Den var aldri myntet på media eller til allmenn offentliggjørelse. Dette var mine personlige refleksjoner rett etter tragedien da jeg selv hadde familie i området som lett kunne ha blitt offer for terrorhandlingen. Det betyr ikke at jeg ikke kan stå for innholdet eller at noe av dette må holdes hemmelig. Hvis du også ønkser å be for landet vårt på bakgrunn av Oslo tragedien kan du gjerne få artikkelen direkte tilsendt ved å kontakte meg på min epostadresse: terjekon@gmail.com

Når dette er forklart må jeg få si: Det blir helt ute av dimensjoner å antyde at jeg eller de som er en del av mitt miljø rundt Ungdom i Oppdrag på Borgen er noen ekstreme mennesker som har et helt annet syn på hva som skjedde i Oslo og Utøya enn andre mennesker. Det er heller ikke slik at jeg eller noen i vårt miljø tror at vi er bedre mennesker enn andre. Både troende og ikke- troende kan bli rammet av en ulykke. På Utøya var det barn av både prester og ateister som ble drept. Ungdommene selv kalte det de hadde opplevd et helvete. Da kan det ikke bli galt å si at den onde stod bak denne grusomme handlingen, utført av et  menneske som var forført. Statsministeren selv viste fasthet og vrede overfor dette onde da han talte under gudstjenesten i Oslo Domkirke 24.juli. Det er vi glad for.

Jeg tror alle som hadde familie i området var lykkelige og taknemlige forat deres kjære ikke ble rammet. Det kunne lett ha skjedd i mitt tilfelle. Når det da ikke skjedde var det naturlig for meg å takke den Gud jeg tror på. Samtidig har man medfølelse med de som mistet sine. Det er ikke mulig å forklare hvorfor noen ble rammet mens andre ikke. Mange ganger er det jo dessverre de beste og edleste som rammes.

Når onde ting skjer; ulykker, naturkatastrofer og terrorhandlinger, er det naturlig at både troende og ikke-troende stiller seg mange spørsmål. Hvor var Gud midt i alt dette? Hvorfor beskyttet han oss ikke? Hvordan kan Gud som er kjærlighet tillate slik ondskap? Vi skulle ønske vi hadde flere svar, men det er ihvertfall viktig at troende fortsetter å be for nasjonen, lederne og for folk generelt. Det kristne håpet er at dette livet ikke er slutten, det er begynnelsen på det evige.

Terje Konradsen
“blogger”

Ytterligere presisering 13.oktober:

Til dette er det bare å si at det fortsatt er bloggeren som bestemmer hva som skal stå på siden hans. Hvis noen har til hensikt å skade meg personlig ved å trekke fram noe som de tror jeg har til hensikt å skjule, får disse bare stå på. Mobbekulturen i Storfjord får dessverre leve videre, ihvertfall foreløpig. Det er nok flere enn jeg som har erfart at det de tror de kommuniserer til en liten vennegruppe på en privat blogg, også er synlig for enhver som måtte ha en helt annen agenda og grunnsyn mht tro, livssyn og verdier. En slik situasjon kan altså misbrukes som alt annet som hentes ut av noe du selv adresserte til en vennegruppe. Det er en nyttig lekse å lære. Grunnen til at jeg fjernet dette innlegget var at jeg oppdaget at noen prøvde å bruke deler av innholdet til å skade konfirmantundervisningen i Storfjord. Jeg syntes faktisk det var min plikt å gjøre dette, fordi jeg ikke har noe med konfirmantarbeidet å gjøre. Så ønsker da enkelte å mistenkeliggjøre meg på grunn av dette. Slik det utvikler seg på nettsidene i Storfjord oppleves det etterhvert som et personangrep. De fleste av oss har en familie å tenke på. Når saken så har fått slike dimensjoner (igår hadde jeg vel hatt nærmere 200 treff på nettsiden min) er det jo bedre at folk som lurer virkelig leser artikkelen selv og gjør seg opp sin egen mening. Tilbudet om å få den tilsendt på mail står ved lag. Jeg tror mange som uttrykte seg i de første dagene etter terrorhandlingen i juli kjempet med noen av de samme spørsmålene. Vi var alle i sjokk og vantro over at noe slikt kunne skje i lille, fredfulle Norge. Det jeg skriver om har sin forankring i sentral kristen tro, bl.a slik vi synger hver 17.mai i Fedrelandssalmen: Vil Gud ikke verja by og land, kan vaktmann oss ikkje tryggja. So vakta oss, Gud, so me kan bu i heimen med fred og hyggja

På seiltur langs kysten i nord

Eva og Terje sammen med skipper Knut

Onsdag 20.juli la vi ut fra kai på Finnsnes sammen med gode venner. Anne-Grethe og Knut Jentoft har en havseiler som de bruker til å bese Norges vakre kyst. Tre overnattinger i båten på ulike “nes” (hvem har forresten hørt om Engenes og Korsnes før?) brakte oss i nærkontakt med noe av det vakreste vi har i Norge. Norge betyr jo som nevnt tidligere; “veien mot nord”. Dette navnet ble vel gitt landet av sjøfarerne som paserte på veg mot ishav og nordpol. Her er noen bildeglimt fra vår sommeropplevelse:

Vestfjorden sett sørfra, Narvik pog Tysfjord mot "styrbord" i bildet

Båten i havn på Korsnes for natten

Anne-Grethe og Eva foran en hvitmalt Nordlandsstrand

Det er molte-år i år!

Det er alltid spennende å følge med i moltebærutviklingen i skogen på forsommeren. Et uvær i juni kan ødelegge det hele. Men i år var forventningen store da vi fant fram tre store spann og dro opp på Stormyra (10 minutter å kjøre i rettning mot svenskegrensen, 10 minutter å gå. Resten er hemmelig….)

Resultatet var oppmuntrende, ja nesten forskrekkende. Vi fylte alt vi hadde av bøtter og spann. 2 timer på myra og her ser dere resultatet! Julemiddagen er reddet og vel så det.

Tropenatt i nord; 28,8 i Tromsø!

Kan dere se Eva, Samuel og Elias framme ved sjøen?

Before you take a break!

Dear YWAM leaders in Northern Europe!
The EQUIP in Vienna became a great experience of God’s presence and His graceful revelation. The YWAM DNA was broadly revealed through many diverse people from all over Europe. Even though we easily could have been 100 people more attending; those of us paying the cost to come there, were not disappointed! The Holy Spirit helped us to get a much deeper understanding of PIONEERING – and may be the PARTNERING side even more. One prophetic word in the end of the conference underlined this; We will not succeed in the re-pioneering of Europe if we do not partner with other nations, bases and ministries.

It has become my conviction that a platform like EQUIP is strategic to offer appropriate training for our staff. We also need national and local training platforms, but this kind of an international event – impart our global DNA the most effective way.  People from Denmark, Norway, Sweden, Finland and Latvia were attending and serving in leadership, teaching, worship and hospitality. Per Erik and Kristina, YWAM co-ordinators in Vienna, helped us to catch God´s passion for the re-pioneering of this strategic city at the heart of the European continent.

My personal reflection after EQUIP in Vienna….

- What if every new staff member was offered a three or four weeks “training package” when they commit for two or three years of YWAM service? If the first week is offered at their local base, the two or three other weeks could be experienced on a national and an international level – like EQUIP. I think our work would have become even stronger, more healthy and fruitful if every base- or operational leader saw this opportunity for growth and development for their staff. If we don´t create space for this in our base / ministry schedules and resources; our staff might not prioritiez it either. As a leader, we do not need to do all the training ourselves at the local YWAM base. That should be good news for most of us….As a regional leader I would strongly recommend that we think through what training we offer our staff when they come to stay with us for two to three years. Some will be drawn in by the UofN, doing second level schools. But many of the young DTS graduates might spend several years on a base, without proper training or financial support. Are we hungry for more?

(Feel free to respond or comment on my personal reflection.)

Soon coming up from the Core team:

- Update on “Eye on Copenhagen”; regional City consultation in Copenhagen Nov 17-19

- Invitation to the NELF at Restenäs, Jan 31- Feb 3 ( 2012)

- Regional map: “Who is who in the region?” Contact info for more than 100 YWAM leaders in Northern Europe

Have a nice Summer!

Terje Konradsen
______________________
Chairman, YWAM N.Europe
Skype/Twitter name: terjekon, Cell phone +47 95859245, Email: terjek@mac.com - Office address: YWAM Borgen, 9046 Oteren, Norway

I Estland og Finland

Med bil fra Borgen til Rovaniemi, Norwegian fly til Helsinki og ferge den siste biten over Østersjøen inn til Estland, ankom vi Tallinn havn mandag kveld 23.mai. I Tallinn har vi (YWAM) et ny-startet team som har etablert seg i to nyoppussede leiligheter nær sentrum av den historiske byen. Mitt første møte med Tallinn var i 1991. Sovjettiske tanks hadde omringet byen og det var en ganske spent atmosfære. Men historien forteller oss at Estland og de andre baltiske statene lyktes i forsøket på å rive seg løs fra det falleferdige byggverket, Sovjetsamveldet.

YWAM hadde en glanstid i landet i begynnelsen på 90 tallet, organisasjonen ble faktisk registrert før imperiet falt sammen, imot gjeldende lov. De første DTS´ene ble arrangert ulovelig i kjelleren på en kirke, organisert fra Finland. Etterat mange team fra hele verden hadde brukt Estland som et brohode inn i det raknende emperiet, kom en annen tid, den første bølgen hadde lagt seg.

I fjor arrangerte vi en konferanse i Tallinn for å re-lansere vårt arbeid. Peeter Vósu, den gamle lederen, tok i mot oss og i dag ser vi begynnelsen på et mirakel. Etter mange år uten medarbeidere vil vi i løpet av året ha et team på nærmere 10 personer på fulltid i Estlands hovedstad. Erfarne misjonærer både fra Sør-Afrika, Brasil og USA banker nå på døren , i tilleg til Helina Vogde, en estlender som har fått opplæring av UiO i Skien.

Etter et par dager sammen med teamet innsatte vi ledere og la hendene på dem. På vegen hjem rakk vi å besøke UiO venner både i Helsinki og Rovaniemi.

Fra venstre: Murilo Maciel ( Brasil), Kuzaan & Clarien van den Berg ( Sør-Afrika)., Foran: Helina Vogde (Estland) + Cheryl Harrison (Core-teamet) sammen med Eva & Terje