Andakter i Dagen

Guddommelig energi 

”Men dere skal få kraft i det Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner..” Ap gj.1,8

Nordområdene opplever nå mørketid og lavenergi. Solen kommer hverken opp eller går ned. Solen er vår primære energikilde som gir jorda liv. Via et solcellepanel kan ingeniørene omforme solstrålene og formidle elektrisk energi, direkte inn i vårt hjem. Ved hjelp av enkle kraftuttak på veggen kan vi koble opp apparater som omsetter denne energien som varme, lys eller kraft – til ovnen, lampen eller husholdningsmaskinen.

Bibelen sier at Gud er sol. (Salme 84,12) Fra ham kommer all energi vi trenger. Den Hellige Ånd er Guds energi. Han igangsatte alt levende og opprettholder det skapte gjennom sin energi og kraft. Lysenergien fortrenger mørket og gir åpenbaring om hvem Gud er. Varmeenergien gjør relasjonen med Gud og mennesker levende. Den kalles Guds kjærlighet. Kraftenergien nyskaper, helbreder og utretter mirakler; for ingenting er umulig for Gud! Han gav oss ikke motløshets ånd, men kraft, kjærlighet og sindighet. Motløshet er kraftesløshet, og den er ikke av Gud. Der hvor livet og energien pulserer, der er Den Hellige Ånd også til stede. Det er hans natur. Den Hellige Ånd formidler også rensende kraft; Jesu blod som tar bort all synd og urenhet.

Kommunikasjonskraft er et lavenergiprodukt som driver våre datamaskiner og holder liv i sosiale medier. I bunn og grunn handler denne utrustningen fra Gud om å kommunisere, kommunisere hvem han er gjennom varme, lys og kraft. Vi er vitner om ham som alltid kommer og som en dag skal KOMME. Sangverset fra Jesusvekkelsens første dager; ”Hellig Ånd som livet gir, fall nå over meg: Rens meg, fyll meg, tenn meg send meg” uttrykker nerven i relasjonen med han som personlig er den guddommelige energien.

MANDAG 11.april: Betydningen av et løfte

Gud er ikke en mann så han lyver […] Gjør han ikke det han sier, holder han ikke det han har lovet?” 4 Mos  23,19

“Jeg lover! Jeg skal aldri gjøre det igjen!” Gutten var fortvilet over effekten av flammene fra fyrstikken han hadde tent i det tørre gresset utenfor skolen. Brannvesenet hadde rykket ut, politiet også. Løftet om aldri å gjøre det igjen gjorde ikke inntrykk på andre enn ham selv.

Problemet med oss mennesker er at vi bryter løfter – ofte. “Jeg skal be for deg!” “Jeg kommer over i morgen!” “Når pappa kommer hjem skal vi gå en tur i skogen sammen” “I morgen skal jeg stå opp tidlig og lese i Bibelen!” “Hvis du hører meg denne ene gangen, Gud, skal jeg tjene deg resten av mitt liv!”

Gud er annerledes; han er ikke et menneske. Den han lover noe, søker han å inngå en pakt med. Pakten bekrefter han med en ed. Gud søker forpliktende relasjoner basert på gjensidige løfter. Han har satt sin guddommelighet i pant mot sine forpliktelser. “Jeg sverger med meg selv,” sier Herren. (1 Mos 22,16) Troløshet blir besvart med trofasthet fra hans side. Han tar oss på alvor når vi lover ham noe, forventer trofasthet og prøver vår tro. Hans mål er å gjøre oss lik seg selv. Det er også et løfte. Våger du å stole på ham? Denne tilliten – troen – er selve forutsetningen for å se løftene oppfylt.

TIRSDAG 12.april: Samvittighetens hemmelighet

”Jeg har så dårlig samvittighet.” Skriftefaren ser med oppmerksomme øyne på den angrende synderen. ”Hva har du gjort?” Famlende kommer det fram, bekjennelsen av de skammelige handlingene, sårene og smerten som henger ved forløses i stille tårer. ”Hvordan kunne jeg?” ”Var det alt …?” spør skriftefaren til slutt før han tilkjenner syndenes forlatelse. Freden fyller rommet.

Samvittigheten er åndens instrument, sammen med troen. Samvittigheten forholder seg til Guds lov, troen griper tak i løftene hans. ”Jeg takker Gud som jeg tjener med en ren samvittighet” sier Paulus. Hva vil du ha i bytte for en god samvittighet? Den er til nytte i motgang og medgang, beskytter oss mot sviende nederlag og overmot. Den varsler ifra når den er samstemt med Guds ord.

Verden er full av mennesker som drives omkring av dårlig samvittighet overfor barna, foreldre og egne prioriteringer. Det indre presset fører til opprør og relasjonsbrudd. Herren er ikke lenger ”min hyrde”, men ”en byrde”. Hvorfor ikke kapitulere og trykke på ”omstart-knappen”? Bare Jesu blod kan rense og gjennombygge samvittigheten. Paulus sier: ”Budets siktemål er kjærlighet som kommer av et rent hjerte, av en god samvittighet og fra en oppriktig tro.” (1Tim1,5) Skriftemålet er den beste terapi for ”et åndens menneske”.

ONSDAG 13.april: Troens mysterium

”For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave.” Ef.2,8

Den landskjente sosialmedisineren, Per Fugelli, stod nylig fram i media og sa at han misunner dem som har troen på en Gud å ty til, særlig i møte med dødens brutale virkelighet. Selv får han ikke til å tro. Hans åpenhet, respekt og oppriktighet gjør inntrykk på mennesker. Fugelli har delvis rett, fordi den frelsende troen beskrives i Bibelen som en gave vi får – av nåde. Men samtidig er også troen et valg. Hvem eller hva er det vi vil stole på – til syvende og sist?

”Den som tenker må tro!” Vi tenker oss ikke fram til en tro, men troen er rammeverket for det vi tenker. Sjelen uttrykker seg blant annet som tanker,  men menneskets ånd har to instrumenter: samvittigheten og troen. Disse instrumentene kan oppøves og utvikles gjennom utfordringene som livet gir. Gud lar seg ikke imponere av menneskers tanker, for ham er det en dårskap. Men han belønner troens lydighet.

Da folket på Pinsedagen spurte Peter hva de skulle gjøre, svarte han: ”Omvend dere … tro … så skal dere få!” Det har aldri vært vanskelig å bli en kristen, for den som vil, han skal få kjenne om læren er fra Gud. Som forkynnere henvender vi oss til menneskets samvittighet. Troen kommer av forkynnelsen, forkynnelsen av Kristi Ord.

TORSDAG 14.april: Lidelsens beger

”Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil!” Matt 26,39

Det har blitt sagt at den avgjørende faktor for å lykkes som leder er ”lidenskap”, enten det er i det gode eller det ondes tjeneste. For noen år tilbake skapte den kjente Hollywood stjernen, Mel Gibsen, den prisbelønte filmen; ”The Passion of the Christ”. Filmen beskriver de tolv siste timene av Jesu liv som menneske. I den kristne tradisjonen er påskens budskap, pasjonens budskap – om Getsemane og Golgata. Det var Messias lidelse og død som la grunnlaget for vår frelse. Da Gud godkjente hans tro og lydighet, reiste han ham opp fra de døde. Oppstandelsen er beviset på at Jesu pasjon tilfredstilte Faderen. Uten pasjon er det ingen frelse, uten oppstandelse er vår tro nytteløs.

Mange forbinder det lidenskapelige med sterke, gode følelser. Den sekulære forståelsen av ordet er derfor i hovedsak opptatt av nytelsen på det seksuelle området. Man kommer likevel ikke bort fra at lidenskapelighet uttrykker seg primært i lidelsens mysterium. Det er her kvalitetene i et menneske blir formet; troen prøvet, samvittigheten renset og seieren vunnet. Samfunnet med hans lidelser gir aksess til Kristi herlighet. La oss derfor verdsette lidelsen som Guds virkemiddel i stedet for å tro at Gud har forlatt oss når han tillater smerte og savn.